Eksamen og skole

God morgen solstråler der ute!

Idag er det Krisitihimmelfarsdag, rød dag. Idag skal jeg bruke dagen til pensumlesing. Kanskje ikke det man har aller mest lyst til å gjøre på en fridag, men når jeg er så nærme eksamen sånn som jeg er nå. Da har jeg ikke noe valg. Det er siste innspurt, og dette skal jeg klare! Tenk at jeg snart er ferdig med et helt skoleår. Det er så utrolig hvor fort tiden har gått, og det kommer til å bli deilig med ferie.

For to dager siden hadde jeg min andre eksamen. Jeg har to eksamener til i juni før jeg får tatt meg sommerferie. Jeg er ferdig med eksamen i offentlig politikk og administrasjon og språk og kommunikajson eksamen. Jeg følte det gikk bra med begge, men det får jeg se på når sensurfristen går ut i juni. Jeg har hvertfall en god følelse, og det er det viktigste. Nå er det bare exphil oh exfac eksamen som gjenstår. ( Gruer meg).

Laura-Kjersti Busuttil sitt bilde.
Foto: Privat

 

Jeg har fått plass på fotolinja på Arbeiderbevegelsens folkehøyskole til høsten. Når jeg fikk mailen om at jeg har fått skoleplass ble jeg utrolig glad. Familie og venner støtter meg, og er utrolig glad for mine vegne. Jeg er utrolig lykkelig akkurat nå, får nå er alt i livet mitt bedre enn det noen gang har vært før.  Vi skal på skoletur til tre land i Asia, Dannmark og Svergie. Hvor kult er ikke det?

Håper dere alle får en fin Kristihimmelfarsdag. Kos dere og nyt dagen. ♥

Hva skal du bruke dagen på?

Har du mange eksamener før sommerferien?

Hva skal du til høsten?

 

#skole #fri #røddag #eksamen #familie #venner #utdanning

 

 

 

 

 

 

Nå har det vært enda et terroristangrep, denne gangen på en Ariana Grande-konsert i Manchester. Det er en forferdelig tragedie, spesielt ettersom det rammet barn og ungdom, selv om det alltid er forferdelig når noen blir drept. Jeg tror jeg ikke egentlig har skrevet noe om terror her tidligere, mest sannsynlig fordi det er et såpass sårt tema som jeg helst vil glemme eksisterer. Når slikt skjer føler jeg meg så liten og ubetydelig, for hva kan vel jeg gjøre når det kommer til krig og terror? Jeg kan ikke gjøre noe som helst. Jeg kan ikke stoppe radikale fra å drepe andre, og jeg kan ikke stoppe krig. Alt jeg kan er å se på hva som skjer, og håpe at det ordner seg og ikke blir verre. Eller, kanskje er det noe jeg kan gjøre?

 

 

Det terrorister ønsker å oppnå er frykt, som igjen skaper hat. Og hat gjør at flere blir radikale, fordi de ikke føler seg akseptert eller velkommen. Derfor har jeg bestemt meg for å ikke være redd, og heller ikke være fylt av hat. Det er bare en liten liten brøkdel av muslimer som blir radikale og terrorister, og det er viktig å huske på i dagens samfunn. Vi har tatt inn en del flyktninger, og det viktigste vi kan gjøre nå er å ta godt imot dem og gjøre det enklest for dem å føle seg velkommen. Det er ikke sånn at flyktninger skal bli millionærer med en gang de kommer til Norge, eller bare sitte på ræva og ikke gjøre noe, men de må få lov å føle seg velkommen. 

De er individer som alle andre, og kommer med hver sin bagasje. Noen av dem kan kanskje litt engelsk, noen har universitetsutdannelse, mens noen av dem er analfabeter. Noen av dem har opplevd fryktelige ting, mens noen av dem har vært så heldig at de har sluppet unna den verste krigen. Uansett hva de har opplevd, uansett om de kan engelsk eller ikke, så er de en ressurs. Det er bare at de må få lov å bli en ressurs. 

Voksenopplæringen hjelper dem på vei, ettersom de da får lære seg norsk, men dette er en lang prosess, spesielt når de kanskje ikke får kontakt med så mange nordmenn utenfor voksenopplæringen og får da bare øve seg på språket på skolen. Mange av dem føler seg veldig isolerte, og blir frustrert fordi de så gjerne har lyst til å lære seg norsk og få seg en jobb. Blant annet kjenner jeg en syrer som kom hit som analfabet, som brukte alle fritimene de hadde på skolen til å gå til biblioteket for å øve litt ekstra på norsk helt frivillig. Han vil så gjerne lære seg, han vil så gjerne jobbe, slik at han kan få konen sin til Norge også, slik at hun er trygg fra krigen. Problemet for han var at han ikke fikk øvd noe særlig på norsk i fritiden sin utenom biblioteket.  

- See more at: http://hildurs.blogg.no/1495558021_hva_kan_lille_meg_gjre_for__stoppe_krig_og_terror.html#sthash.l9PtttzY.dpuf

 

Nå har det vært enda et terroristangrep, denne gangen på en Ariana Grande-konsert i Manchester. Det er en forferdelig tragedie, spesielt ettersom det rammet barn og ungdom, selv om det alltid er forferdelig når noen blir drept. Jeg tror jeg ikke egentlig har skrevet noe om terror her tidligere, mest sannsynlig fordi det er et såpass sårt tema som jeg helst vil glemme eksisterer. Når slikt skjer føler jeg meg så liten og ubetydelig, for hva kan vel jeg gjøre når det kommer til krig og terror? Jeg kan ikke gjøre noe som helst. Jeg kan ikke stoppe radikale fra å drepe andre, og jeg kan ikke stoppe krig. Alt jeg kan er å se på hva som skjer, og håpe at det ordner seg og ikke blir verre. Eller, kanskje er det noe jeg kan gjøre?

 

 

Det terrorister ønsker å oppnå er frykt, som igjen skaper hat. Og hat gjør at flere blir radikale, fordi de ikke føler seg akseptert eller velkommen. Derfor har jeg bestemt meg for å ikke være redd, og heller ikke være fylt av hat. Det er bare en liten liten brøkdel av muslimer som blir radikale og terrorister, og det er viktig å huske på i dagens samfunn. Vi har tatt inn en del flyktninger, og det viktigste vi kan gjøre nå er å ta godt imot dem og gjøre det enklest for dem å føle seg velkommen. Det er ikke sånn at flyktninger skal bli millionærer med en gang de kommer til Norge, eller bare sitte på ræva og ikke gjøre noe, men de må få lov å føle seg velkommen. 

De er individer som alle andre, og kommer med hver sin bagasje. Noen av dem kan kanskje litt engelsk, noen har universitetsutdannelse, mens noen av dem er analfabeter. Noen av dem har opplevd fryktelige ting, mens noen av dem har vært så heldig at de har sluppet unna den verste krigen. Uansett hva de har opplevd, uansett om de kan engelsk eller ikke, så er de en ressurs. Det er bare at de må få lov å bli en ressurs. 

Voksenopplæringen hjelper dem på vei, ettersom de da får lære seg norsk, men dette er en lang prosess, spesielt når de kanskje ikke får kontakt med så mange nordmenn utenfor voksenopplæringen og får da bare øve seg på språket på skolen. Mange av dem føler seg veldig isolerte, og blir frustrert fordi de så gjerne har lyst til å lære seg norsk og få seg en jobb. Blant annet kjenner jeg en syrer som kom hit som analfabet, som brukte alle fritimene de hadde på skolen til å gå til biblioteket for å øve litt ekstra på norsk helt frivillig. Han vil så gjerne lære seg, han vil så gjerne jobbe, slik at han kan få konen sin til Norge også, slik at hun er trygg fra krigen. Problemet for han var at han ikke fikk øvd noe særlig på norsk i fritiden sin utenom biblioteket.  

- See more at: http://hildurs.blogg.no/1495558021_hva_kan_lille_meg_gjre_for__stoppe_krig_og_terror.html#sthash.l9PtttzY.dpuf

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Laura og Barbara

Laura og Barbara

22, Skedsmo

Hei! Eierne av denne bloggen er Barbara (49) og Laura ( 22). Våre hovedtemaer som blir skrevet på denne bloggen er samfunnet, helse og politikk. Det vil bli skrevet innlegg både på norsk og fransk. Du er mer enn velkommen til å følge oss, og dersom du lurer på noe- ikke nøl med å spørre. Bonjour! Dans notre blogg, nous allons ércrire des textes en francais et en norvègien sur les thèmes suivants: santé, société et politique. Vous êtes les bienvenue à nous suivre sur notre blogg et n'hésitez pas à nous contacter si vous vous posez des questions.

Kategorier

Arkiv

hits