hits

Å studere med ME

Hei dere! 

Jeg vil først si tusen tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger, og støttemeldinger etter de to innleggene i går. Det er alltid like koselig å høre fra dere, men spesielt nå som ting har skjedd. I dag er det tirsdag, som igjen betyr at det er på tide med et nytt tema her på bloggen. I dag skal jeg skrive om temaet ME, og jeg håper dere syns det er interessant. Gjerne legg igjen tips til hva dere ønsker som tema neste uke! Glad i dere!


Det er veldig mange som har forskjellige meninger om hva denne sykdommen går ut på, men jeg velger å utdype meg om sykdommen i forhold til hvordan jeg opplever den selv. Det ligger litt i ordene «Kronisk utmattelse» hva sykdommen går ut på. «Utmattelse uten anstrengelse», er en også en annen måte å si det på.

ME er en fryktelig frustrerende sykdom som ikke synes på utsiden. Jeg har lært kroppen min å kjenne på en måte jeg aldri trodde jeg skulle. Enkelte kvelder kjenner jeg smerten i kroppen, spesielt etter at jeg har gjort noe som har krevd mye energi. Jeg tenker ofte at livet hadde vært mye enklere om jeg ikke ble syk, for dette er en sykdom jeg ikke unner noen. Det er ingen som fortjener å få livet sitt begrenset på så mange områder.

Det som er spesielt med denne sykdommen er at man ikke kan trene seg frisk, slik som noen andre sykdommer. Det har seg sånn at ved både fysisk og mental anstrengelse blir man verre. ME er som å konstant å gå på tomt batteri, som aldri kan lades fullt opp. Ingen ME-syke har det samme sykdomsmønsteret, men det går stort sett i total utmattelse, muskel, leddsmerter, ekstremt lavt energi nivå, svimmelhet, mental kollaps, konsentrasjons- og memoreringsvansker.

Privat, Bodø

 

Alt en person med ME gjør kan tømme personen helt for energi. Man kan bli sengeliggende i alt fra timevis, dager, uker, måneder og til og med år. Det er viktig for oss som har ME at vi ikke anstrenger oss for mye. Tilstanden kan svinge i intensitet fra time til time, dag til dag eller uke til uke. ME rammer mennesker i alle aldre, begge kjønn og alle etniske grupper.

Å være student med denne diagnosen er krevende. Studiene krever og forventer mye av oss. Jeg leser det jeg orker, og mer får jeg ikke gjort. Jeg prøver å være så sosial som mulig når det kommer til å være med ut, men dessverre så er det ofte jeg må si nei. Det er ikke det at jeg ikke vil, men det er fordi jeg rett og slett ikke kan, fordi dagen etterpå blir jeg utslitt.

Legene og forskningen er ganske klar på at ME er en fysisk sykdom, likevel er det ikke rart at den også har en innvirkning på det psykiske når man lever med smerte og utmattelse hver dag. Noen ganger kan det være vanskelig å holde motet oppe.

Jeg ønsker ikke at ME-diagnosen skal definere meg som person. Det er utrolig hyggelig de dagene jeg kan gjøre sosiale ting, og ha det gøy.

Laura

Det er slutt- forklarings innlegg

Hei!

Overskriften sier nok det meste, men jeg tenkte allikevel å komme med et eget innlegg rundt dette temaet. I det siste har bloggen blitt satt til side og det har flere av dere lesere lagt merke til. Det er av flere grunner. De siste dagene har jeg måttet gå inn i meg selv når det gjelder litt forskjellige ting. Den største forandringen i livet mitt er at nå er jeg singel. Jeg og eksen har valgt å gå fra hverandre. 

Det høres så voksent ut når man sier «gå fra hverandre», men så er det også et voksent forhold vi har hatt. Vi har vært sammen i 5 år, 11 måneder og 9 dager og han har vært den personen som har kjent meg aller best de siste årene. Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er ikke for å komme ut som singel, heller tvert i mot. Kommunikasjonen var helt der mot slutten. Noe mer ønsker jeg faktisk ikke å utdype.

Det kommer kanskje som et sjokk for flere, men det er slik det har blitt. Vi går fra hverandre som venner, og jeg kommer alltid til å være glad i han uansett hva som skjer i fremtiden. Vi har vært en stor del av hverandres liv alle disse årene, så det å avslutte forholdet er selvfølgelig vanskelig trist og tungt. Det er vanskelig å si hvordan jeg har det. Nå de kommende ukene kommer jeg til å ha flere eksamener osv, og mye å gjøre på jobb, AUF osv.

Foto: Privat, BODØ

 

Jeg gleder meg til å være ferdig med dette semesteret, og kunne kose meg sammen med familien. Jeg har ikke planer for nyttårsaften enda, men slik er livet. Kommer nok bare være hjemme å slappe av, men man veit aldri om jeg velger å gjøre noe spontant.  Helt ærlig så tør jeg ikke å håpe noe, for som sagt er livet alt for uforutsigbart til å spå noe som helst. Sånn da var det offisielt ute. Nå håper jeg at dere ikke begynner å grave og spekulere, og heller lar oss få den tiden vi trenger. 

-Laura

#slutt #kjærlighet #ærlig #usminket #venn #lei meg # virkelighet

 

 

 

Det er slutt- video

Hei!
Jeg har laget en liten video til dere hvor jeg får ut litt følelser og tanker. Denne videoen er uredigert og usminket, så dere for se meg akkurat som jeg er. Jeg orket ikke å redigere, og måtte bare få ut denne videoen til dere! Senere i dag kommer det et mer detaljert/forklarende innlegg. Må bare få til å skrive den først. Håper dere får en fin dag, og en god start på uken. 
 
 
 

-Laura

#slutt #leimeg #tanker #video #kjærlighet
 

Videoblogg

Hei!

Her er en videoblogg jeg lagde for noen uker tilbake, men jeg har ikke hatt tid til å publisere den før nå! Her svarer jeg på flere spørsmål jeg fikk, men om det er noen spørsmål dere lurer på så er det bare å spørre i kommentar feltet! :) Jeg håper dere liker videoen, og gi gjerne en tommel opp og subscribe gjerne! Ønsker dere en fin søndag videre! 

-Laura
 

Livet er en berg og dalbane

Hei dere!

Det har gått enda en uke, og jeg syns det er rart på hvor fort ukene går. I går kom jeg bare med en kjapt oppdatering fra skolen, og det var dessverre bare det jeg rakk å skrive til dere. Jeg håper det går bedre resten av uken, men jeg kan faktisk ikke love noe! Det er igjen tirsdag som betyr at det skal bli skrevet et innlegg om et nytt tema. Jeg har spurt dere hva dere ønsker at jeg skal skrive om, og det har ikke kommet inn så mange forslag foreløpig, og jeg har derfor valgt at i dag er temaet : angst/depresjon, men det er bare å kommentere dette innlegget om det er noen temaer dere ønsker dere. 

 


Det er flere som sliter med enten angst eller depresjon, og dette kan være forskjellige årsaker til. Tidligere i livet mitt slett jeg veldig med begge deler, men jeg var heldig som fikk hjelp i tide. Jeg sliter den dag i dag ikke med dette lenger, men jeg har fortsatt angst. Livet er en berg og dalbane. Det går opp og ned.

I det ene øyeblikket kan du smile fra øre til øre, le så du hyler og i det neste føler du redselen da det går nedover og du kjenner frykten i magen. Noen ganger kan disse følelsene komme og gå like fort som det gjør i en berg og dalbane. Jeg har perioder hvor jeg har det det bra, mens andre har jeg det ikke så bra. Det er en del av livet, og det er ikke så mye man får gjort med det.

Samtidig har det vært flere ting den siste uken som har gjort at jeg har følte meg som verdens lykkeligste jente. Det har vært mange ting som har gjort at jeg har følt meg utslitt, men det er ikke så ille når jeg har det bra samtidig. Jeg prøver på det positive i livet, og det er det som hjelper meg videre. Ting går mye bedre nå enn det gjorde for noen måneder siden, og det er egentlig vanskelig å forklare hvorfor. ♥

Det er litt rart at jeg nå klarer å sitte her med et smil på munnen og tenke så positivt som det jeg faktisk gjør. Jeg har kjempet mye i livet mitt, men det har vært verdt det. Jeg sitter her nå med jobb, studerer, er politisk engasjert, og kunne ikke hatt det bedre. Jeg har bare ekte folk rundt meg. Jeg er så takknemlig og lykkelig, og jeg kunne ikke hatt det bedre enn hva jeg har det nå. Jeg blir stolt over meg selv, jeg har klart masse på få år. Nå sitter jeg her med et ekte smil og bare overser all negativitet, jeg er tilbake nok en gang enda sterkere! :) 

I dag står jeg igjen med hodet høyt hevet, og kjenner på en enorm stolthet over at jeg har kommet meg gjennom en tøff tid og føler jeg meg sterkere enn noensinne. Om det kommer til å ramme meg igjen? Vet ikke, og om det gjør det så har jeg nå verktøy til å takle det, så det føles ikke like skummelt lenger.

-Laura

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oppdatering

Hei og hopp!

I natt sov jeg i sju timer, og jeg hadde nok trengt mer søvn. Jeg har allerede vært på et møte, og på caffe med moren min, og hatt en time forelesning i dag. Jeg har nå en pause på 15 min, og skal etter det ha tre timer forelesning. 

Foto:privat

 

I dag etter skolen skal jeg bare slappe av, og kanskje studere litt, vi for se hvor sliten jeg er. ♥ I helgen slappet jeg for det meste av, men jeg studerte, og vaska klær og rommet. Håper dere alle sammen hadde en fin helg, og får en fantastisk uke! 

-Laura

 

 

Reformasjonen

Hei dere.

Beklager for at det ikke kom noen innlegg på temadagen nå på tirsdag. Jeg og Laura har hatt veldig mye å gjøre og derfor ikke hatt tid til å sette oss å skrive for dere. :) Bedre sent enn aldri? Denne uken er temaet reformasjonen,og håper dere syns det er interessant.


Å protestere er å kritisere; å reformere er å forandre seg. I Europa i det sekstende århundre kritiserer menn den katolske kirken - de kalles protestanter; de oppretter en annen kirke. Dermed uttrykket "protestantisk reformasjon". Hvordan startet denne bevegelsen?

Den protestantiske reformasjonen fra 1500-tallet var et viktig skifte i den vestlige sivilisasjonens historie. Denne beryktede hendelsen har fundamentalt forvandlet det sosiale, politiske, religiøse og intellektuelle landskapet til et eksisterende Europa i over tusen år. Det har også fått sitt preg på vårt moderne samfunn. Men svært få mennesker forstår hva som virkelig skjedde i denne tumultuous tid, eller innser hva det betyr for oss alle i dag.

Den katolske kirken betraktet reformasjonen som et uberettiget opprør, idet det bare har tjent å dele kristendommen. Protestanter så Reformasjonen som en Gud-ledet intervensjon for å rydde ondskapens, korrupsjonens og hedningens kirke samlet seg gjennom århundrene.

Den første reformen ble gjort for 500 år siden av Martin Luther. Luther ble født i Eisleben (Sachsen) i 1483, augustinske munk, han studerte teologi i Wittenberg og ble lærer. Bekymret for sin frelse, mediterte han på Paulus Epistles, og håpet å finne svaret på hans bekymringer. Han begynner å tro at Gud sikrer fiskernes frelse, ikke etter deres gjerninger, men ifølge deres eneste tro. Denne teorien ligger på grunnlag av den lutherske tanken og hele reformen.

På All Saints Day, 31. oktober 1517, viser Martin Luther sine 95 avhandlinger i Wittenberg, som oppsummerer de fleste av hans overbevisninger. Spredningen er umiddelbar i Tyskland. Domfellelsen av hans ideer ved Den hellige stol, som kulminerte i 1520 med Exsurge boble, dominerer, betyr ikke ombestemmer deg Luther, som deretter avviser den romerske forrang, sier at Skriften er den eneste kilden til Faith. Luthers skrifter møtte med stor suksess i Tyskland, noe som resulterte i den entusiastiske tilhørighet av kloster, borgerlige, intellektuelle eller prinser. Lukket av keiseren Charles V i 1521 før den tyske politiske forsamlingen, reiterte Luther sine prinsipper og dermed nektet å trekke seg tilbake. Etter å ha endelig brutt med den romerske kirken, finner han en beskyttelse ved hertugen Frederik Sachsen og tar tilflugtssted i slottet Wartburg hvor han oversetter Bibelen til tysk.

Ved foten av den protestantiske reformasjonen er fire grunnleggende spørsmål eller doktriner om hvilke disse reformatorene fant den romersk-katolske kirke å være feil. Disse fire spørsmålene og doktrinene var:
Hvordan lagres vi?
Hvem har den religiøse myndigheten?
Hva er kirken?
Hva er kjernen i det kristne livet?

Ved å svare på disse spørsmålene, protestantiske reformatorene som Martin Luther, Ulrich Zwingli, Jean Calvin og John Knox etablerte det som skulle bli den "Five Solas" (sola betyr bare på latin) av reformasjonen. Disse fem interessante doktrine var i hjertet av den protestantiske reformasjonen, og det var på grunn av disse fem grunnleggende bibelske læresetninger som de protestantiske reformatorene tok et standpunkt mot den romersk-katolske kirke, motstå mange påbud som krever dem til å trekke seg, selv da de stod overfor døden. Her er disse fem grunnleggende doktrinene i den protestantiske reformasjonen:

1 "Sola Scriptura" De eneste Skriften: Det er en bekreftelse på Bibelens lære at Bibelen er den eneste myndighet for alle spørsmål om tro og praksis. Skriftene, og bare Skriftene, er standarden ved hvilken alle kirkens læresetninger og doktriner skal måles. Som Martin Luther så såklart bekreftet da han ble bedt om å trekke tilbake hans lære: "Med mindre jeg er dømt for feilen min ved skriftlig bevis eller av åpenbare grunner, er jeg bundet av Skrifttekstene jeg har sitert, og samvittigheten min er fanget i Guds ord; Jeg kan ikke og vil ikke trekke tilbake i noe, for det er verken trygt eller ærlig å handle mot egen samvittighet. Så her er jeg på denne dagen. Jeg kan ikke ellers. Måtte Gud hjelpe meg. Amen! "

2 "Sola Gratia" Grace alene: Det er en bekreftelse på den bibelske læren om at frelse kommer bare ved Guds nåde, og vi kan ikke unnslippe sin vrede ved sin nåde alene. Guds nåde i Kristus er ikke bare nødvendig, men det er den eneste effektive årsaken til frelse. Denne nåden er et Helligånds overnaturlige arbeid som bringer oss til Kristus ved å levere oss fra syndens slaveri og flytte oss fra åndelig død til åndelig liv.

3- "Sola Fide": Bare tro: Det er en bekreftelse på den bibelske doktrinen at rettferdiggjørelse kun er mulig ved nåde alene ved hjelp av tro alene alene av Kristus.Det er ved tro på Kristus at hans rettferdighet tilskrives oss som den eneste mulige tilfredsstillelse av Guds fullkomne rettferdighet.

4 - "Solus Christus": I Kristus alene: Det er en bekreftelse på den bibelske doktrinen at frelse bare finnes i Kristus alene, og hans syndløse liv og hans substitusjonelle forsoning alene er tilstrekkelig for vår rettferdighet og forsoning med Gud Faderen. Det kan ikke sies at evangeliet ble forkynt til Kristi underordnede arbeid ble erklært, og tro på Kristus og hans arbeid ble ikke nevnt.

5- "Soli Deo Gloria": For Guds herlighet alene: Det er en bekreftelse på den bibelske doktrinen om at frelse kommer fra Gud, og ble fullbyrdet av Gud bare for Hans herlighet. Denne læren hevder at vi som kristne alltid må forherlige Ham og leve hele vårt liv før Guds ansikt, under Guds myndighet og bare for Hans herlighet.

Disse fem grunnleggende og grunnleggende doktriner er årsakene til den protestantiske reformasjonen. De er i hjertet av de aspekter som den romersk-katolske kirke har mistet grunnen i sin lære, og som den protestantiske reformasjonen var nødvendig for å bringe kirkene rundt om i verden til den rette doktrinen og den bibelske undervisningen. De fortsetter å være like viktige i dag for evalueringen av en kirke og dens lære som de en gang var. På mange måter må den protestantiske kristendommen bli kalt for å vende tilbake til disse grunnleggende religionslærene, akkurat som reformatorene ba på den romersk-katolske kirke om å gjøre det i 1500-tallet.

Av de 7 sakramentene beholder Martin Luther bare 2 dåp og nattverd. De lutherske og reformerte kirker utøver også dåp av kristne foreldres barn på deres forespørsel.Generelt praktiseres det ved sprinkling. Barn betraktes som en del av Guds pakt med sitt folk, akkurat som Israels barn en gang var en del av Guds folk fra fødselen.Pedobaptismen insisterer på den sakramentale og hensynsfull nåde som manifesterer seg i dåpen.

Blant protestantene blir siste nadver tatt under begge artene til minne om Kristi offer.Brødet er tatt før vinen husker at Jesu kropp ble gitt til menn før blodet hans strømte.Ordet Supper betyr måltid, mer "supper". Dette er navnet som er gitt til fellesskapsmatet som ble innført av Jesus Kristus natten før hans død. Dette måltidet feires av samfunnet under tjenesten. Til forskjell fra katolsk praksis er Herrens nadver ikke et offer som tilbys til Gud, men et måltid som Herren selv invitere kristne og tilbyr seg til dem. Reformatorene og luthererne utviklet en tekst av enighet som forklarer betydningen de tilskriver til nadveren: "I Herrens nadver tilbyr Jesus Kristus, den oppstandne, seg i sin kropp og i hans blod gitt for alle ved løftet om hans ord, med brød og vin. Han gir oss således tilgivelse for synder og frigjør oss for et nytt liv i troen.Han fornyer vår forsikring om å være medlem av hans kropp. Han styrker oss til tjeneste for menn. Ved feiringen av nadverden forkynner vi Kristi død gjennom hvilken Gud forsonet verden for seg selv. Vi bekjenner tilstedeværelse av den oppreiste Herre blant oss. I glede av Herrens komme til oss venter vi på hans komme i herlighet "(Concorde de Leuenberg, 1973)

Den lutherske teorien spredte seg veldig raskt i hele Tyskland, Danmark, Sveits og Alsace, og tvang Luther til å spesifisere sine stillinger. Det fordømmer adelens opprør i 1522 og opprøret av bøndene i Swabia i 1524 støttet av Thomas Münzer og Anabaptists, radikalt sekt som ønsker å gjøre religiøs reform en sosial revolusjon.Luthers disippel Melanchton, med hjelpen hans, skrev Ariesburgs Bekjennelse (1531), en doktrinær charter av den lutherske troen.

Ved Martin Luthers død i 1546 var luthersmen religion av flertallet av Tyskland, en del av Ungarn og Bøhmen og Preussen. Alle de skandinaviske landene (Sverige, Danmark, Norge, Island) har vedtatt den lutherske reformasjonen.

 

 

"Sola grati sola fide, sola scriptura, solus Chnstus": Luthers motto oppsummerer hans teologi som er forskjellig fra katolske stillinger: frelse ved tro alene, uten gjerninger, Skriften er øverste myndighet, over av paven. For Martin Luther alene er Kristus Kirkens leder, og derfor forkynner han fritt undersøkelse av Skriften mot tradisjon.

-Barbara

Skammen over å ha blitt voldtatt

Hei!

I dag er det tirsdag som betyr at det er temadag her på bloggen. I dag skal jeg skrive om et vanskelig tema, men det er viktig å få frem dette temaet ut i lyset. Jeg skal skrive om voldtekt/overgrep. Dette er et Sterkt innlegg. Jeg ber deg slutte å lese her, om du ikke tåler å leser drøye detaljer, tusen takk. 

Jeg sitter her med en klump i halsen og i magen. Det jeg skal fortelle dere i dag, er noe jeg egentlig ikke ønsker å fortelle. Det er noe som skjedde for flere år siden, over 6 år siden faktisk. Så det blir å dra frem et gammelt, ubehagelig, skummelt og trist sår.

Hvor skal jeg egentlig begynne? Har du noen gang opplevd å ikke lengre føle en kontroll over din egen kropp? Vel, ting har skjedd med meg som jeg har valgt å holde for meg selv. Jeg sa det ikke til noen før to måneder etter hendelsen, og de første som fikk vite det var min nærmeste familie. Jeg fortalte det akkurat som det hadde skjedd. Jeg holdt ingen detaljer skjult, men jeg syntes det var kjempe flaut å fortelle om det. Jeg følte virkelig på skammen, men det var ingenting jeg kunne gjøre med det.

Jeg var utrolig redd for at folk skulle finne ut hva som hadde skjedd med meg, men samtidig kunne jeg ikke holde det inne for meg selv. Da familien fikk vite hva som hadde skjedd med meg så fikk jeg støtte og hjelp av dem med en gang. De tok veldig godt vare på meg alle sammen, og jeg veit virkelig ikke hva jeg hadde gjort uten deres hjelp. Jeg er veldig takknemlig for all støtte jeg fikk av familien min etter denne grusomme hendelsen.

Jeg skammer selvfølgelig over hva som har skjedd, men det er dessverre ikke noe jeg for gjort noe med nå. Det som har skjedd har skjedd. Jeg følte og føler enda den dag i dag at det er min egen feil, men dette har familien, venner osv. klart å få meg til å forstå ikke stemmer.                  

Hendelsen skjedde ca. en måned etter skolestart. Jeg hadde gledet meg lenge til å endelig starte på videregående skole, og jeg var klar til å gjøre det beste jeg kunne for å få gode resultater. Jeg var nervøs og alt, men jeg prøvde å få troen på meg selv at dette kom jeg til å klare. 

Bilde tatt av min søster

Hendelsen skjedde i 2011, og etter hendelsen var jeg helt ødelagt psykisk og fysisk. Jeg hadde smerter i ukesvis, men jeg slett psykisk i flere år. Jeg var ikke revnet opp nedentil, men jeg hadde smerter og veldig vondt i magen. En mann tok seg friheten til å ta fra meg friheten min som kvinne. Han tok seg inn i min intime grense. Jeg klarer fortsatt ikke å forstå hvorfor en mann som var 10 år eldre enn meg kunne gjøre noe sånt mot ett barn/ungdom. Dette var også første gangen jeg hadde samleie, og det var en veldig ubehagelig. Jeg var ikke forelsket, og hadde ikke noen kjæreste på denne tiden.

Da hendelsen skjedde var reaksjonen min at jeg frøys, og klarte ikke å gjøre noe. Jeg var redd, lei meg, skremt, og viste ikke hva jeg skulle gjøre av meg. Hva var det som kom til å skje med meg nå? Det som også skjedde i ettertid er at jeg slett jeg veldig psykisk: Angst, depresjon, spiseforstyrrelser, panikkangst, mareritt, humørsvingninger.  Jeg følte meg aldri renn nok, og måtte dusje flere ganger om dagen får å kunne føle meg bra nok. 

Jeg klarte ikke å stole på noen gutter bortsett fra nærmeste familie, og jeg hadde vanskeligheter med å komme meg på skolen som før hendelsen. Jeg var en redd og angstfull jente..

Jeg fikk god hjelp av mine foreldre, søster, venner og helsepersonell, men det tok langt tid. Jeg hadde mange samtaler med terapeuter, og da jeg fikk min kjæreste i desember samme år var jeg skeptisk til han. Jeg var ikke redd han som person, men jeg var redd for at det samme muligens kunne skje igjen. Min kjæreste (forlovede) har vært til stor hjelp for meg i alle disse årene, og han er blant annet en stor grunn til at jeg har kommet meg over det i dag.

Det hender at jeg fortsatt har mareritt, men det er MYE sjeldnere enn før. Jeg har blitt den glade og sprudlende jenta jeg var før hendelsen. Jeg har forandret meg en del etter dette. Dette er et av de vanskeligste blogginnlegget jeg har skrevet noen gang. Jeg har hendelsen bak meg, men samtidig så er det del av min historie, eller bagasje kan man si. Det er utrolig viktig å fortelle det til noen man stoler på om man opplever en slik hendelse, politianmelde og søke hjelp til å komme over det. 

Flere har fått meg til å innse at det ikke er min feil, og at jeg verken skal være flau eller skamme meg over denne hendelsen, men tvert i mot er det vedkommende som gjorde dette som skal gjøre det. Jeg veit at det ikke er min feil, og at det er lett å tenke på hva man gjorde feil. Jeg vil med dette innlegget si og advare dem som har opplevd det samme som meg at det IKKE er deres FEIL. Vi har ikke gjort noe feil for å fortjene dette her. Vi må fortsette å kjempe mot denne urettferdigheten, og prøve å minske tallet. Det som da må gjøres er å anmelde det, for det er det eneste vi for gjort.

Jeg håper og ønsker virkelig at jeg kan være hjelp til andre som er i samme situasjon. Jeg ønsker å stå frem og vise til at det ikke skal være oss ofre som skal tro at vi har gjort noe feil. De som utfører slike hendelser som denne er ingenting annet enn syk i hodet, og trenger å få straff eller hjelp alt ettersom det er psykisk eller ikke. Jeg kan ikke og skal ikke skamme meg over dette, for det er faktisk ikke jeg som har gjort noe galt.

Jeg ønsker å bevise for meg selv at INGEN skal få lov til å ødelegge mer, enn vedkommende allerede har gjort. Vi må være sterke sammen, og ikke la oss utnytte av mennesker som virkelig sliter for å utføre slike handlinger. 

Et overgrep er et overgrep, og jeg ble knust og frarøvet min frihet. Og jeg angrer på hvorfor jeg ikke sa i fra tidligere. Man er aldri alene til å oppleve slike ting, og vi må stå sammen til et bedre samfunn.  

-Laura

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Himmelen kan vente

Hei dere!

Det er stille i huset. Regnet pøsser ned på vinduet, og jeg har nettopp kommet hjem fra skolen og jobb.

Jeg sitter på sofaen, og slapper av før jeg skal lage middag. Jeg prøver å slappe av og lage en lese plan på hvordan jeg skal få lest alt pensum før eksamen.

Eksamen er rett rundt hjørnet, og jeg føler eksamensnervene kommer med stormskritt. Jeg gleder meg til jeg er ferdig med alt av eksamener, og kunne ta juleferie med god samvittighet. To måneder har gått siden jeg startet på skolen.

Mens jeg sitter her, lar jeg tankene fare.  Jeg tenker på alt jeg har lest, alt jeg har notert og alle forelesninger jeg har hørt på. Jeg har vært med på mye, og føler meg sånn passe klar til å avgi eksamen.

Jeg tenker på om jeg skal reise på utveksling. Ellers så skal jeg fremover fokusere mye mer på skole og jobb, for det er det jeg må prioritere nå.

 

Midt i disse tankene plinger det på mobilen. Lysen forteller meg at jeg har fått en mail. Jeg åpner opp og leser. Flere ganger må jeg hive etter pusten, og i det jeg har lest ferdig knekker jeg sammen. Jeg gråter og det drypper. Tårene drypper og vil ikke stoppe.

Ordene sitter fast i hjertet mitt, og jeg vil så gjerne hjelpe. 

For noen dager siden fikk jeg en mail fra samme person, som blant annet takket for alt bloggen hadde betydd for henne.

Hun fortalte meg litt av et vanskelig liv, og jeg sende et svar tilbake. Svaret fikk jeg nå. Jeg fikk vite at hun hadde planer om å ta livet sitt. ( den dagen hun sende meg den første mailen).

Hun hadde det tøft og orket ikke mer. Mailen jeg sende den dagen ble skrevet fordi jeg ville hjelpe. Jeg ønsket å hjelpe vedkommende med å ikke gjøre noe dumt. Jeg ønsket å være et birdag på å ikke la henne ta livet sitt, og jeg ønsket å være et medmenneske.

Jeg er lei meg mens jeg skriver dette innlegget. Jeg husker smerten jeg følte da jeg leste mailen fra vedkommende. Jeg føler meg lettet, glad og lykkelig over at hun valgte å beholde livet. ❤️❤️

Himmelen kan vente, kjære deg. Det er ikke tid for å velge livet bort. Livet kan være mørkt, trist, svart til og med - kan hende uten et eneste lyspunkt - men tro meg, himmelen kan vente. Midt i det svarteste finnes det håp. Det er når håpet får komme til deg, at du vil se lyset....og derfra få krefter til en dag til - så en til og enda en. Og slik skal du klare å komme deg videre i livet.❤️❤️

Dette innlegget skrives til deg som har vært eller er så langt nede at du har eller har hatt tanker om å ende livet. Det er ikke det som er ment for deg. Tiden er ikke inne og du er aldri, aldri, aldri alene. Man må vise kjærlighet, respekt og medfølelse for våre medmennesker.

Himmelen - den kan - og skal - vente....

-Laura
                                                                                      

Da spsieforstyrrelser ble den største delen av livet mitt

Hei dere! 

Nå finnes det en ny kategori på bloggen som heter "Temadag", og i denne kategorien kommer det til å bli publisert innlegg om forskjellige temaer.

Dette har vært en vesentlig del av livet mitt, og for meg er det viktig å dele dette med dere.  Jeg var en av flere ofre av denne grusomme sykdommen. Jeg ble påvirket av media, fordommer, forventninger og en del kommentarer/tilbakemeldinger som jeg aldri skulle fått. 

Det hele startet allerede på barneskolen hvor jeg ble mobbet grunnet klesstilen min, kondisjonen og at jeg brukte briller. Jeg hadde nesten ikke noen jeg kunne kalle for en venn, og jeg følte meg alltid alene og utestengt.   Jeg var absolutt normal, og veide som de fleste jenter på min alder.  Jentene i klassen min brydde seg veldig mye om utseende, sminke osv., men jeg var en av dem som ikke var så opptatt av sminke osv. 

Jeg holdt fasaden, var sosial, og smilte selv om jeg gråt innvendig.  I 10 klasse følte jeg for første gang på følelsen av å ikke være bra nok. Jeg hadde aldri tenkt så mye over kroppen min før, kanskje jeg hadde gjort det men da hadde jeg ikke latt det påvirke meg i hvordan jeg faktisk levde livet mitt.

Jeg begynte å få kommentarer både "face to face" og på nett. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg fikk disse kommentarene, men hvis jeg fikk de så måtte det jo være sant tenkte jeg. Jeg følte meg forferdelig, og det måtte gjøres med. Det hele startet smått ved at jeg sluttet å spise matpakken på skolen, men jeg fortsatte å spise frokost og lunsj. Jeg ville ikke at foreldrene mine skulle legge merke til at jeg hadde det vanskelig.  Jeg begynte etter hvert å trene mer, og spise mindre. Jeg veide meg, og hadde mål om å gå miste flere kilo.  Jeg kastet aldri opp med vilje, men jeg kastet opp siden jeg ble syk av det.

 

 

På videregående skole var jeg ikke tilfreds med kroppen min, men samtidig brydde jeg meg ikke så utrolig mye. Det viktigste for meg var å få gode karakterer og bestå videregående. Jeg skulle klare dette her, uansett hvor hardt det kom til å bli.  Skolen åpnet en ny verden for meg: nye mennesker, ny skole, men jeg hadde en maske på hvordan jeg hadde det. Jeg følte meg alene, og jeg viste ikke hvem jeg skulle gå til for å kunne snakke om det. 

Det var en periode hvor jeg trente alt for mye, og på helt feil grunnlag. Jeg skulle bli tynn. Jeg var lei å få kommentarer om at jeg ikke var bra nok.  Jeg klarer ikke å forsto at jeg en gang levde et liv der jeg ikke tenkte på situasjoner, telte kalorier, veide meg, trente, hadde angst, tvangstanker, panikkanfall, søvnmangel og depresjoner. Det føles som et annet liv, og ikke det livet jeg har i dag.  Dette var ting jeg gjorde gjennom hele videregående skole, og jeg trodde at ingen merket det siden jeg syntes selv jeg var flink til å gjemme det bort. Jeg tok feil, for moren min merket at noe var galt. Uansett hvor mange ganger hun spurte meg klarte jeg ikke å si hva som egentlig skjedde og hva jeg følte.

Maten tok sakte, men sikkert over livet mitt.  Den var nå plutselig over alt, og det var vanskelig å slippe unna sitasjoner hvor mat ble servert.  Jeg klarte ikke å kose meg med maten. En periode var jeg besatt av matvarer og næringsinnholdet. Jeg var ofte kaldt, sliten og ønsket å sove.  Problemene med spiseforstyrrelsene startet i august 2010, men det ble verre fra september.2011.

I september 2011 skjedde det en hendelse som skulle forandre livet mitt med spiseforstyrrelser. Etter denne hendelsen klarte jeg ikke å tanke på noe annet enn hvordan kroppen min så ut. Jeg klarte ikke å se meg selv i speilet, siden da så jeg meg selv som tjukk, og verdiløs. Jeg hadde det vondt med meg selv, men hvem er det som egentlig kunne hjelpe meg?

Jeg var ofte hos legen, men jeg nevnte aldri at jeg slett med spiseforstyrrelser, men i 2013 sprakk jeg og fortalte foreldrene mine at jeg hadde et problem og ønsket hjelp. Jeg hadde holdt dette skjult i tre år, men nå klarte jeg ikke mer. Jeg fortalte alt, og med en gang de fikk vite om dette tok de kontakt med legen slik at jeg skulle få hjelp. Jeg ønsket hjelp selv, og dette var ikke noe jeg ble tvunget til. 

Foto: Privat, tatt av min søster
 

 

Jeg følte jeg fikk den beste hjelpen på dps fra november/desember. 2015 til juni 2016. Jeg hadde det bedre med meg selv, men da jeg flyttet til Bodø i august 2016 fikk jeg da hjelp for spiseforstyrrelser ved Regionalt senter for spiseforstyrrelser. Jeg var litt skeptisk om det kom til å funke, men der tok jeg feil. Jeg fikk hjelp av flere gode og flinke helsearbeidere, og jeg er veldig takknemlig for all hjelpen jeg fikk. Jeg ble også kjent med andre som sliter/slett med spiseforstyrrelser. Det å snakke med andre som hadde samme problem var til god hjelp for meg. Jeg fikk også hjelp av en ernæringsfysiolog som var super motivasjon. 

Verden for meg var svart, og jeg så ingen utvei. Da jeg ble sammen med forloveden i 2011, fikk jeg litt mer motivasjon til å gjøre noe med det. Jeg satt flere timer med han og snakket om følelser, og det var han som utfordret meg til å spise, men også skaffe meg hjelp. Jeg var så redd for å miste han om jeg ikke ble frisk, og jeg kunne ikke miste det viktigste jeg har i livet mitt.  Jeg var så redd for å miste han.

Det har nå gått snart 7 år siden jeg fikk spiseforstyrrelser, men 4 år siden jeg fikk hjelp for det. Jeg var i forrige uke tilbake på regionalt senter for spiseforstyrrelser, og jeg tok flere tester. Jeg er nå erklært FRISK for spiseforstyrrelser. Jeg er utrolig glad og lykkelig. Det har vært flere år med kamp, og jeg har endelig klart å komme meg ut fra denne skremmende sykdommen. Jeg er bekymringsfri når det kommer til spiseforstyrrelsene og glad, og dette føler jeg også innvending. 

Husk å ikke dømme andre, for man veit aldri hvilken historie man bærer på og ikke minst bagasje. Om du likte innlegget mitt, så blir jeg veldig glad for om du deler videre <3

- Laura

 

 

 

 

 
 

 

 

 

 

 

 

Er det viktig å gå på universitet/høyskole?

Dette er et stort spørsmål for mange ( inkludert meg selv). Mange har spurt meg: "Hvorfor studerer du statsvitenskap?" Jeg ønsker å reflektere og dele noen tanker rundt dette temaet.

Min tidligere forhold til skolen

Skolen har alltid vært viktig for meg, men også familien min. Vi har ikke blitt tvunget til å få toppkarakterer, men gjøre så godt vi kan. Begge foreldrene mine er lærere, og faren min har en mastergrad i statsvitenskap. Jeg har en søster, og jeg hadde trodd at de ønsket å se oss som advokater, leger, ingeniør, økonom eller kanskje noe helt annet?

Heldigvis har foreldrene mine aldri tvunget oss til å gjøre det de ønsket når det kommer til skole. Vi har fått velge linje på videregående skole, men også selvfølgelig på universitet/høyskole. Jeg er glad for at de aldri tvinger oss til å gjøre det vi ikke ønsker. Før jeg startet på høyere utdanning viste jeg ikke hva jeg ville gjøre med livet mitt. Jeg hadde ikke mange venner, og jeg ble mobbet på skolen. Mobbingen hjalp meg ikke med å trives på skolen, men jeg har alltid trivdes med skolearbeid osv. 

Jeg har drevet med frivillig arbeid, noe som er gull verdt på CV-en.  Jeg trives med det, men jeg er glad for at jeg den dag i dag faktisk har en jobb. Jeg gikk medier og kommunikasjon, og ett år med påbygg til generell studiekompetanse på videregående skole. Jeg viste som sagt ikke hva jeg ville gjøre, men jeg går nå på høyskolen i sørøst Norge, og studerer statsvitenskap.

Hva er tenker jeg nå?

Jeg har startet med første året mitt på statsvitenskap. Jeg trives med fagene, og det er slitsomt med å pendle i lengden. Jeg har valgt å pendle får å slippe å ta opp lån. Det å bo hjemme er utrolig deilig, men jeg veit aldri hva som kommer til å skje om noen år. Om to måneder har vi 4 eksamener, og jeg begynner allerede å grue meg, men jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra. Jeg trives med skolen, med studentene og studenttilværelsen.

Nå ønsker jeg å diskutere om utdanning generelt. Det er viktig at man lærer seg å skrive, lese og grunnleggende matte. Kunnskap er viktig. Men er det viktig å begynne med høyere utdanning? Trenger man høyere utdanning? Man trenger vell ikke noe i livet ( bortsett fra mat og drikke og kjærlighet). Trenger man virkelig en grad og et vitnemål? Alt kommer an på individ til individ.

Man har ikke samme ressurser, og ikke likt tid til å drive med ting. Utdanning alene er en svært liten prosentandel av en arbeidsstilling. Utdanningen og graden vil mest sannsynlig ikke skade når man søker seg en jobb. Om skole ikke høres motiverende i det hele tatt, så må man ikke tvinge seg selv til å ta en høy grad. Uansett om man studerer eller ikke så kan man komme langt i de forskjellige bransjene. Alt kommer an på motivasjonen.

Jeg innrømmer at personlig at tanken på å ha ingen grad fra høyskole/universitet skremmer meg. Jeg er litt usikkert på om det er på grunn av samfunnssystemet. For all del start på høyere utdanning hvis du ønsker det, men i det minste bruk skole mer enn bare fagene. Bygg nettverk og opprett relasjoner. Prøv å få mest mulig ut av det. Viktig å huske på at folk kommer til å ønske å jobbe med deg fordi du kan vise resultater innenfor et felt. Ikke karakterene eller navnet på en grad på vitnemålet ditt. Ha troen på deg selv. Hvis man fortsetter på å tvile på seg selv, blir det automatisk vanskeligere. Man klarer seg uansett.

-Laura





 


 

 

 




 


 

 

 

 

 

Kjærlighet- 5 år og 10 mnd sammen

Hei, og god uke alle sammen!

Håper dere har hatt en fin start på uken. Jeg har nemlig vært hjemme hos typen hele høstferien. Jeg var verken på jobb eller skolen i går siden jeg ikke var i form, men heldigvis er formen bedre i dag. Det er ikke lett å være syk, og ikke kunne dra på jobb eller skole. Jeg er tilbake på skolen i dag, og skal også på jobb noen timer etter skolen!

For akkurat 5 år og 10 måneder siden kom forloveden min inn i livet mitt, tiden har bare flydd avgårde. På denne tiden har vi opplevd masse sammen, reiser, samtaler, latter osv. Han har virkelig fått vist sitt talent får både bil, lastebil og buss.  Om to måneder har vi vært sammen i 6 år, og jeg kan ikke tro at tiden går så fort. Hvor har tiden blitt av?

Jeg liker ikke å være så klissete, så derfor skal jeg prøve å la være. Jeg er ikke den type jenta som trenger at alt skal være så romantisk hele tiden, og det tror jeg er en del av grunnen til at vi fungerer bra i hverdagen. Vi kan både sitte på sofaen med en film, spille, kjøretur, reise, kino, boowling, dater, ta bilder. Vi gjør så mye forskjellig, og det er aldri kjedelig sammen med deg. Det er så fint å bare å finne på noe vi setter ekstra stor pris på i hverdagen. Dette er det lengste forholdet jeg har hatt noen gang.

Helt til slitt, til de leserne som ikke kjenner meg fra før, kan jeg si at jeg er lykkelig. Den forloveden jeg har funnet er fantastisk bra for meg. Han er rolig når jeg er stressa, jordnær og solid.  Han gir meg den nærheten og tryggheten jeg trenger. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte! <3

- Laura

 

 

 

 



 

 

 

 

 

 

Gratulerer med dagen

 

Hei dere!

I dag har vi kommet til 2.oktober.2017, og det er en veldig spesiell dag for en fantastisk person i livet mitt. Gratulerer med dagen til den fineste, snilleste, godeste og smarteste personen jeg veit om.  Han er en  herlig person og han fortjener den beste dagen ever.

Du er det beste som har skjedd meg, og jeg er så glad for å ha deg i livet mitt. Tusen takk for at du alltid stiller opp for meg. Du gjør meg til verdens lykkeligste jente og tusen takk for at du er den du er.  Jeg er så takknemlig for at jeg møtte deg, og jeg hadde aldri trodd at vi skulle bli så gode venninner.  Gratulerer med dagen 23 år dagen Nhan! 💜

Bilderesultat for bursdagskake blogg

Jeg håper også at dagen blir akkurat som du ønsker. Du er fantastisk og du fortjener det beste i verden. ♡ Jeg er utrolig glad i deg, og håper vi blir venner for livet. et er ikke enkelt å finne ekte venner, men DU, du er ekte. Du betyr virkelig alt for meg, hadde jeg mistet deg hadde jeg ikke visst hva jeg skulle ha gjort. Jeg kan ikke komme på en eneste gang du ikke har stilt opp for meg.

Når jeg er lei meg så trøster du meg, når jeg er glad så deler du gleden med meg. Håper du har hatt og får en kjempe fin dag sammen med familien din på tur. Jeg er kjempe glad i deg, og det må du aldri glemme.
 

-Laura

 

 

 

EN STOR FORANDRING JEG HAR HOLDT SKJULT

Hei fra skolen!

Jeg er egentlig syk, men jeg sitter på skolen! Det er torsdag  og det er obligatorisk undervisning. Vi har komparativ politikk til kl. 16.00, og det skal bli deilig å komme hjem til høstferie i en uke. Ferien skal bli brukt til å være med AUF, lese pensum og trene. Det er de planene jeg har nå, men man veit aldri om det blir endringer eller ikke.

Det som er helt sikkert er at det skal studeres mye denne uken, siden vi har mye vi skal igjennom før eksamenene i desember. :) Jeg har nå tatt masse notater, og det er bra å være på skolen sammen med resten av klassen. Det er et fint klassemiljø, og jeg trives både på skolen og med klassen. Det er en stor klasse, og da er det vanskelig å bli kjent med alle.

// aktiv bilde

Det er noe jeg har holdt skult får dere en god stund, men som jeg er klar til å fortelle nå. Det har skjedd endringer i livet mitt, og det er en positiv forandring. Det er både spennende og moro. Jeg er glad og lykkelig at jeg endelig har fått det til. Jeg føler at jeg er klar for noe helt nytt etter så mange år uten store endringer.

Det som skjer er at jeg har fått meg en jobb! Jeg hadde min første dag i jobben på mandag. Jeg har startet, og trives veldig godt! Jeg har det utrolig koselig på jobb. Jeg er bare litt nervevrak når det kommer til ting jeg ikke har gjort før. Virker som at dere er veldig nysgjerrige på det, men jeg fikk jobben for to uker siden: har bare ikke ville sagt noe før kontrakten var underskrevet.

Jeg jobber som ledsager/støttekontakt, og det er jeg sikker på blir kjempebra fremover. Det er litt rart å ha fått sin første jobb, men en gang må være den første. Er det ikke det man sier? Dette blir bra! Jobber dere ved siden av studiene?

- Laura

 

 

 

Jeg ble mobbet

Det er en del av meg som jeg aldri egentlig har delt med dere, det er perioden i livet mitt frem til 10 klasse. Jeg har vært flink å sperre den inn i meg helt frem til nå, men etter en god prat med flere av mine nærmeste, psykologer osv- bestemte jeg for at jeg ville dele historien min med dere. 

Det er altfor mange individer som hver dag opplever å bli mobbet, det er et reelt samfunnsproblem og dessverre føler mange at det er litt tabu å snakke om. Jeg har derfor innsett at det er viktig å snakke om og det har motivert meg til å dele min historie her på bloggen. 

Selve mobbingen startet i første klasse, og den pågikk som sagt frem til slutten av ungdomskolen. Jeg har alltid vært litt sjenert, brukt briller og ikke så flink i sport, og det var slik det begynte. Det hele startet med små kommentarer og stygge kallenavn fra flere personer, gjerne så offentlig som mulig. Jeg husker at fra den første gangen tok jeg meg nær av det, men litt etter litt ble jeg mer og mer usikker på meg selv, og ting sank sakte inn.

Jeg ble så usikker på meg selv og jeg fikk problemer når vi skulle ha gym eller svømming. Det å vise kroppen min offentlig når jeg visste at ting ble kommentert gjorde veldig vondt. Jeg elsket å være i vannet sammen med de andre, men det var i garderoben jeg alltid var redd/skremt. Jeg prøvde å kompensere det med å skjule meg bak litt for store klær. Det førte til større fokus på meg, og når vi skulle dusje ble jeg latterliggjort.

Jeg husker det var en veldig vond tid, og jeg viste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Lærerne gjorde ikke  mye, og jeg hadde store problemer med å komme meg på skolen. Skolen jeg gikk på var stor, men det var umulig for meg å gjemme meg. Mobberne fant meg alltid, og da var det nesten ikke vits for meg å prøve å finne et gjemme sted. Hva kunne jeg gjøre? Det var ikke bare å bytte skole midt i skoleåret, så det pågikk. 

Min mor og far har alltid støttet meg og vært her for meg uansett hva det skulle være, og det er de selvfølgelig den dag i dag.  Jeg satt inne med mye sinne og frustrasjon, men jeg klarte ikke å få det ut. Jeg var så og si konstant lei meg, og hadde ikke særlig mange jeg kunne kalle for venner. Fremføringer var noe av det verste jeg viste om, og jeg gruet meg alltid hver gang vi skulle ha fremføringer, men det jeg likte var musikk. Jeg elsket å synge, og der følte jeg meg "fri".  Jeg hadde vanskeligheter med å snakke med voksne, men også vanskeligheter å snakke med medelevene.  

Ellers i hverdagen følte jeg meg alene, ensom. Det å stå alene med store utfordringer er noe jeg da har blitt vant med og lært meg å takle.

Jeg husker en av de gangene jeg snakket med læreren fordi jeg endelig klarte å fortelle hva som skjedde meg både før og etter skolen. Jeg fortalte i detalj hva som ble sagt og gjort til meg og klarte på en eller annen måte å formidle all smerten , usikkerheten og sinne jeg satt inne med. Hun ble min største støttespiller frem til 8 klasse. Det første de gjorde var å prøve å formidle om at mobbing ikke var greit.

Jeg fikk nesten ikke oppfølging på skolen før i 8 og 9 klasse, men jeg fikk snakket med en barnepsykolog og det hjalp meg. Det fokuset jeg fikk var både positiv, men også litt negativt når jeg tenker over det. Jeg lærte meg å reflektere og tenke, men det førte på en måte også at jeg følte meg litt mer som et offer. Jeg mener at skolene ikke gjorde nok i min situasjon, og jeg kan vell heller si at de ikke gjorde noen ting. De tok ikke situasjonen på alvor, selv om jeg hadde noen samtaler med sosiallærer. Foreldrene mine og mange andre gjorde en super jobb,  og det er jeg så utrolig takknemlig for den dag i dag. 

Det har vært veldig vondt å dele dette, men jeg håper dette innlegget kan motivere individer som har det vondt til å innse at det ikke er dem det er noe galt meg, og man er ikke alene i kampen mot mobbingen.

Selv om en del av oppveksten har vært vondt, har den formet meg som den personen jeg er i dag. Livet mitt er vakkert, fylt med masse glede og nydelige mennesker. Det er i motbakker det går oppover. Ta vare på hverandre, og vis kjærlighet.

Hva er din historie?

Laura

#Skole #oppvekst #mobbing #stoppmobbing #solidaritet #kjærlighet

 

 

 

 

 

 

 

Blogging i Norge beveger seg i feil retning.

Hei dere! ♥

Jeg har lenge vurdert på om jeg faktisk skulle skrive dette innlegget eller ikke, men etter min erfaring som blogger siden 2012 ( hatt flere forskjellige blogg), er mine inntrykk forsterket og jeg føler at jeg har bedre grunnlag for å dele både mine meninger og tanker rundt blogging her i Norge.

Blogging har  dessverre gått fra å være en god måte å uttrykke seg, men også kommunisere med andre på. Men nå har det gått til at flere bloggere strever etter flest mulig lesere, jakter på raske sponsorer ( penger) og provosere så mye som mulig får å få oppmerksomhet. Selvfølgelig finnes det unntak, men hvis man ser på de mest populære og de største bloggere i Norge, er det dessverre penger og trafikk som står i fokus.

Mange bloggere tjener penger på bloggen sin ved å ha annonser eller ved å skrive positivt om produkter de får selv. Jeg håper inderlig at det de velger å skrive og publisere stemmer. Unge lesere føler at toppbloggerne er troverdige, og det er dette som også gjør at de havner på topplisten.

Skal man først skrive om et produkt er det vesentlig å ikke glemme å skrive at innlegget er sponset, men samtidig er det lurt å både skrive om både de positive og samtidig de negative sidene av et produkt. Det er få som gjør dette, og det kan både ødelegge for bloggeren og produktet. Jeg har selv ikke noe i mot bloggerne som tjener penger på bloggen sin, men jeg føler at det er mulig å tjene penger uten å ha en haug med annonseplasser/produktomtaler.

Man må ikke glemme at det er mange unge lesere som er innom de forskjellige bloggene, og vi skal være et forbilde for dem. Reklamen som man tar i bruk skal være samtidig være relevant, ærlig, lojal og engasjerende. Det er ikke viktig hvor mange som klikker på linken, leser annonsen, men hvor mange som faktisk kjøper produktene. Det er det kanskje flere som fort glemmer.

Troverdighet er noe av det viktigste man har og er noe man må håndtere med respekt. Alle bloggere har et ansvar ovenfor leserne sine i forhold til alt man publiserer av annonser, reklame, bilder og tekst. Hele bloggen henger sammen, og det er noe som kan påvirke leserne uansett hvilken alder de er.  Det er vesentlig å sette pris på lesere, og da vil de sette pris på oss bloggere.

Bilderesultat for blogg 

På topplisten finnes det personer i forskjellige aldre, men det som bekymrer meg er de som ikke er myndig ikke forteller sine foreldre at de blogger.  Det kan være vanskelig å vite hva man bør legge ut av tekst og bilder, og det man publiserer blir værende på internett. Det er vanskelig å angre på hva man har publisert. 

Barn og unge  bør ikke bruke tiden og energien sin på å prøve å bli populær eller få flest mulig produkter i posten, men på å være sosial med vennene sine og nyte barndommen. Stort fokus på utseendet og kropp har ført til oppfordring av plastiske operasjoner og medisinske inngrep på kroppen- det skremmer meg å tenke på hva slags signaler dette sender ut til unge jenter som ser opp til disse bloggerne.

Vi bloggere har ansvar for alt vi velger å legge ut på vår egen blogg, men vi må huske på at det er flere yngre jenter /gutter som kanskje klikker seg inn på bloggen vår. Vi må igjen passe på det vi publiserer for det kan få konsekvenser på andre, eller gi andre individer et annet syn på seg selv.  På bloggen min prøver jeg bare å være meg selv, og passe på de verdiene jeg har.

Jeg er utrolig glad for hver og en som velger å trykke seg inn på bloggen, og det setter jeg utrolig stor pris på. Jeg elsker å skrive til dere, og kommer til å gjøre det så lenge jeg syns det er gøy! :) Om det er noe dere ønsker dere på bloggen, så bare skriv det i kommentarfeltet. Jeg blogger for meg selv, men også får dere fantastiske lesere. ♥

Hva syns du om blogg Norge?

-Laura

 

 

 

 

 

 

Bruk stemmeretten

Hei dere! 

Etter flere uker med intens valgkamp nærmer Stortingsvalget seg med stormskritt. Det er nå det virkelig gjelder, og da er det viktig at man bruker stemmeretten man har fått. Førstegangsvelgere bør benytte dere av den mulighetene dere har.  Vi er så heldige som bor i et land hvor det er flere partier å velge mellom, og at vi kan stemme på akkurat de man vil.  Det er rett og slett ikke alle som har det sånn. 

Jeg har alltid vist hvem jeg skulle stemme på, men får flere kan det være vanskelig å vite hvem man egentlig bør stemme på. Jeg har lest på forskjellige partiprogrammer, siden jeg syns det er viktig å vite litt om hva de andre partiene går til valget med.  Solidaritet er et nøkkelord. Jeg synes ikke noe om den politikken som føres i dag, og det virkelig på tide med et regjeringskifte.  

Vi burde være evig takknemlig for at vi lever i et land med demokrati, der vår stemme er den som gjelder. Vi kan si hva vi mener, vi kan være enige , men vi kan også være uenige. Dette er kanskje en selvfølge for oss, men sånn er det dessverre ikke for alle. Det er flere mennesker der ute som drømmer om de mulighetene vi har, så vi må ikke kaste den bort.

Jeg ser at Norge går i totalt feil retning, og dette kan jeg ikke bare sitte å se på. Jeg ønsker et mer inkluderende og samlet Norge. Dette er et verdi-valg. Skal vi inkludere, eller skal vi skape fremmedfrykt og redsel? Min stemme går til det partiet som gjør Norge til et bedre land, ikke bare for barn og unge, men også de gamle.

Bilderesultat for valg

 

Vi trenger flere lærere og helsesøstere, og ikke kutte 600 som det har blitt gjort. Skolene trenger helsesøstere på skolen hver eneste dag. Mobbeteam er utrolig viktig å ha på ALLE skoler, for å ta ungdommenes psykiske helse på alvor. Norge har den høyeste arbeidsledigheten på 20 år,-120.00 mennesker står uten jobb.  Jeg ønsker et solidarisk samfunn og medmenneskelig retning for Norge. Sørge for en human integreringspolitikk, og snakke om de norske verdiene som f.eks rettferdighet og like muligheter.

Vi trenger en regjering som satser på fellesskapet- og prioriterer ungdom og eldre isteden for skattekutt til de rikeste i Norge. Jeg ønsker å leve i et samfunn hvor alle blir sett, og tatt hånd om.  Man må ta vare på hverandre.  Alle mennesker rundt oss uansett hvor de kommer fra skal få de samme mulighetene og en sjanse  til å lykkes.

Jeg ønsker at det ikke skal være en stor forskjell mellom menneskene i samfunnet. En av de viktigste sakene er kampen mot klima endringene. Dette gjelder alle som bor på jordkloden, og den får konsekvenser for hele verden. Men det er også viktig for meg at syke og eldre skal få en god omsorg. Alle barn og unge skal ha en god oppvekst. 

Ved å ikke bruke stemmeretten fraskriver du deg retten til å klage, synes jeg. Om man ikke ønsker å bidra i samfunnet, kan man heller ikke klage på valgene som både blir tatt og gjort.  Valget handler om dette: å beholde velferdsstaten, og samtidig er målet hvor sivilisert, humant et samfunn er.  Bruk stemmeretten og god valg 

Jeg syns det er interessant å høre hva leserne mine tenker å stemme og hvorfor, så om du har lyst til å dele med meg, gjerne legg igjen en kommentar :) 

-Laura 

#Regjerningsskifte #Stortingsvalg #Statsminister #Fellesskap #Stemmerett #Valg2017 #Alleskalmed 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1 år som forlovet

Hei dere!  

Det er så rart og tenke på at det allerede har gått 1 år siden min kjære og jeg forlovet oss. Føles ut som at det bare er for noen uker siden. Tiden flyr! I dag er det ett år siden jeg ble verdens heldigste. Det er utrolig hvor fort tiden går, vi har jo trossalt nesten vært sammen i 6 år. Jeg er spent på hva fremtiden bringer, men jeg er sikker på at det blir perfekt uansett!

Jeg sitter her med en helt ubeskrivelig lykkefølelse som nesten ikke kan beskrives. Vi så på den vakre naturen som Nord-Norge har å by på, og dette laget en perfekt ramme til å bli fridd til. At min kjære i tillegg fridde, toppet en aldeles fantastisk dag og opplevelse. Det er et flott minne å ta med seg.  

 

1 år har gått og kjærligheten er enda sterkere mellom oss. Jeg er evig takknemlig for at jeg får oppleve den store kjærligheten. Jeg gleder meg utrolig mye til hver dag som går, og til fremtiden sammen med deg min kjære. ❤️❤️ Vi møter motbakkene sammen. Vi løser utfordringer sammen, og ikke minst så planlegger vi fremtiden sammen. 

 

 

 

-Laura

 

Gratulerer med dagen kjære!

Hei dere!

I dag har vi kommet til 25 august. 17, og det er en veldig spesiell dag for en fantastisk person i livet mitt. Gratulerer med dagen til den fineste, snilleste, godeste, kjekkeste og beste personen jeg veit om.  Han er en  herlig person og han fortjener den beste dagen ever.

Du er det beste som har skjedd meg, og jeg er så glad for å ha deg i livet mitt. Tusen takk for at du alltid stiller opp for meg. Tusen takk for at du behandler meg som din prinsesse. Du gjør meg til verdens lykkeligste jente og tusen takk for at du er den du er.  Jeg er så takknemlig for at jeg møtte deg, og jeg hadde aldri trodd for nesten 6 år siden at jeg skulle sitte her nå i dag så forelsket som det jeg er.

Bilderesultat for bursdagskake blogg

 

 

 

Du aner ikke hvor takknemlig jeg er for alt du gjør for meg og for all støtten og hjelpen jeg for av deg. Tusen millioner takk.  Du betyr verden for meg, og jeg vet ikke hvordan jeg kunne klart meg uten deg. Du er den aller beste forloveden jeg noen gang kunne hatt. Jeg håper du får en like bra dag som deg, og jeg håper dagen din blir akkurat som du ønsker deg både på jobb i dag, men også i helgen.

Jeg håper også at dagen blir akkurat som du ønsker. Du er fantastisk og du fortjener det beste i verden. ♡ Jeg elsker deg over alt på jord, og gleder meg til mange år videre sammen med deg baby!♡

-Laura

 

 

 

 

 

 

 

 

Innspilling i Oslo

Heisann.  

Tidligere denne uken mens jeg var på facebook kom jeg over ei jente som lete etter statister til forskjellige dager til masterfilm for en skole i London. Jeg benyttet meg muligheten til å søke uten å være sikker på at jeg kom til å bli valgt ut. Etter bare en time fikk jeg svar på at jeg var med, og at hun ville gi meg rollen som "datter" som spiser ute på restaurant sammen med sin far.

Jeg ble utrolig glad, og takket ja til rollen.  Det passet fint at det bare var en dag jeg trengte å stille opp, siden jeg hadde ikke hatt tid til å stille opp 4 dager.  I dag var den store dagen hvor jeg skulle stille til opptak, og jeg var spent til å treffe de andre som skulle være med, og i tillegg var jeg spent til å treffe crewet.

Laura-Kjersti Busuttil sitt bilde.
Foto tatt av : Johannes Kiese. 10.august.2017

 

Det ble en utrolig fin dag, men nå er jeg utrolig sliten siden vi måtte være på opptakstedet kl.  08.00 og vi var ikke ferdige før 14.00. Ting tar tid, men det er utrolig gøy da! Jeg er så glad for at typen orket å kjøre og hente meg. Jeg veit ikke hvordan jeg hadde klart å komme meg ditt så tidlig om jeg skulle tatt kollektiven.

Jeg følte meg ivaretatt og trygg på produksjonen, og vi var ca. 10 stykker som møtte opp til oppdraget. Det var utrolig gøy å være med på innspilling igjen, men som jeg allerede har nevnt før så tar det langt tid. Jeg er fornøyd med dagen, og jeg kunne veldig gjerne jobbet for dem flere ganger. Nå skal jeg sove 1-2 timer før vi skal avgårde på sommerfest senere i kveld. 

Hva er planene deres i dag? 

-Laura

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skoleplass: Statsvitenskap

Hei dere!

Åh så glad jeg er i dag. 

For dere som har fulgt med på bloggen en stund har dere fått med dere at jeg egentlig ikke kom inn på noe studie, men i dag har jeg fått svar på etterfyllingsopptakket. Jeg har kommet inn på statsvitenskap på høyskolen i sørøst Norge (Drammen).  Jeg trodde ikke at jeg skulle komme inn selvom jeg var nr 2 på ventelista. 

Jeg hadde gitt nesten litt opp på plassen, men nå er jeg så glad at jeg takket ja nesten med en gang. Gode gud! Jeg kan fortsatt ikke tro at det er sant! Jeg er evig takknemlig for at jeg har får muligheten til å starte på skolen allerede nå på mandag, og ikke må vente et helt år på å starte! Føler jeg er i himmelen!

Bilderesultat for drammen høyskole

Foto: DT.no

Det er bare femti plasser på denne linja, og derfor føler jeg meg heldig! Jeg gleder meg til å bli kjent med klassen, foreleserne, skolen osv. Jeg kommer til å pendle til skolen, men heldigvis starter jeg ikke for tidlig. Jeg er klar får å komme i gang, og bare kose meg denne høsten og våren. Nå i første semester har jeg tre fag, og etter jul har jeg fire! Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra, og med organisering skal jeg få tid til typen, familie, venner, AUF og litt trening. Alt handler om prioriteringer!

Jeg skal nyte denne helgen sammen med typen og venner, før det er klar for skolestart på mandag! Ønsker dere alle sammen en flott dag, og en riktig god helg! 

-Laura

 

 

Dette hadde jeg aldri trodd

God morgen fra Rælingen som ligger 1 time unna Oslo :-)

Vi er nå kommet til dagen hvor jeg skal reise til Oslo for å dra på representantskapsmøte med AUF i Akershus. Det er ikke så lenge siden jeg så dem, men det er alltid like hyggelig å være sammen med denne flotte gjengen.

Jeg har denne gangen ikke skrevet noen politiske uttalelser siden jeg var veldig opptatt en periode, men jeg gleder meg alikevel å debattere sammen med de andre.  I tillegg skal det velges nye representanter inn til fylkesstyret, og det syns jeg også er stas. Jeg gleder meg til å være inne på Stortinget med en flott blomster bukket av en gjeng.  

Bilderesultat for auf

I følge facebook er vi 50 som skal delta på dette, men vi får nesten se hvor mange som faktisk kommer. Det er ikke alltid like lett å vite når det gjelder facebook arrangementer. Representantskap er det nest høyeste organet i AUF i Akershus, etter årsmøtet. På representantskapsmøte har vi mulighet til å sende inn politiske uttalelser og har muligheten å  få vår hjertesak vedtatt!  

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så engasjert i et politisk parti! Det blir en bra valgkamp år med husbesøk, postkasseaksjoner, skoledebatter, skolebesøk,  vervinger osv. Jeg gleder meg masse til tiden fremover, og jeg er veldig sikker på at dette kommer til å både være spennende og lærerikt. Jeg gleder meg til dette eventyret sammen med beste gjengen! 

Hva er planene deres i dag?

-Laura

 

 

Ei ekte vennine

Hei dere! 

Jeg vil bare si hvor mye jeg setter pris på Ellen som er en av mine aller beste venner. Hun er en helt unik person som man alltid kan ha det utrolig koselig sammen med, og jeg bare elsker måten hun er på. Hun er virkelig en helt fantastisk jente som er verdt å beholde som en bestevenn. 

. Vi fant kontakten utrolig lett, og vi er ganske like når det kommer til personlighet. Hva hadde jeg gjort her i Akershus om jeg ikke hadde henne? Hvem skulle lyst opp hverdagen min? Og hvem skulle jeg hatt det morsomt sammen med? 

Det er faktisk ingen som kan måle seg med henne. Hun tar seg ikke så sykt høytidelig som mange andre jenter. Hver gang vi er sammen så går tiden så fort at vi nesten ikke skjønner hva som har skjedd. Hun er en utrolig søt jente og jeg unner henne alt godt her i livet. 

Bilderesultat for hjerte

Er det en person jeg kan stole 110% på så er det Ellen.  Jeg forteller henne alt og jeg vet at hun ville holdt på mine hemmeligheter uansett hva det skulle ha vært. Hun er en fantastisk god støttespiller og det merker jeg hverdag.  Hun gjør virkelig alt for at jeg skal ha det bra  DET er en god venn. Jeg elsker måten DU er på og at du er en helt spesiell jente som jeg ikke vil miste. Jeg er utrolig glad i deg beste og jeg håper på å ha deg som en bestevenn resten av livet! Setter utrolig stor pris på deg. 

-Laura

Til jenta mi!

                                                                                                                                                                                                             Skrevet av anonym!

Kjære jenta mi!

Jeg må seriøst ha verdens beste kjæreste, verdens beste kvinne og verdens bestevenn. Alt finner jeg i deg nydelige jenta mi. Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for å ha deg i livet mitt, hvor glad for at det er akkurat du som velger å dele livet ditt med meg. 

 Vi er rett og slett skapt for hverandre, uansett uenigheter og forskjeller så respekterer vi hverandre og vi er der for hverandre i livet. Du er det beste som noensinne har skjedd meg, måten du ser meg i øynene, måten du er på og måten du hjelper meg i livet er så unik og du finner virkelig fram det beste i meg. Jeg veit ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Du er mitt alt. 

Jeg har verdens beste kjæreste. ❤️ Laura du er perfekt for meg. Jeg elsker deg høyt. Det jeg liker best med deg er at du er støttende, forståelsesfull, morsom og helt fantastisk. Jeg elsker personligheten din, og den jenta som du er. Du bryr deg om meg. Du er bedre enn absolutt alt jeg kunne ønsket meg! ❤️

Du skal vite at jeg elsker deg mer enn noe annet. Du skal vite at jeg alltid tenker på deg, og når jeg sover fordi da drømmer jeg om deg. Du skal vite at jeg alltid kommer til å være her for deg og at du kommer aldri til å være alene. Du betyr så utrolig mye for meg. Jeg smiler hver morgen fordi jeg vet at jeg har en så herlig kjæreste som deg. Jeg kan ikke beskrive følelsene jeg har for deg. Du må huske at jeg har elsket deg fra første stund, og jeg vil alltid elske deg prinsessen min. ❤️

Bilderesultat for kjærlighet

Det er virkelig ingen jeg heller vil, enn å leve livet mitt sammen med deg. Jeg vil dele oppturene, og jeg vil dele nedturene med deg. Jeg ønsker å være støtten du fortjener. Samtidig ønsker jeg å være det mennesket som setter pris på akkurat den du er. Jeg elsker den Laura du er i dag, og den jenta bare jeg kjenner. Den jenta som er seg selv, og som alltid støtter meg og viser kjærlighet.

 

Masse klemmer og kjærlighet fra

Gutten din

Å miste en god venninne

Hei dere!

Vi har alle mistet en venn eller flere gjennom livet, og vi har også fått nye venner. Alle har sine grunner til hvorfor man har mistet akkurat den vennen, det kan godt være alt fra ingenting til drama. Det sårer alltid når man mister en venn, spesielt hvis det var en god venn man likte utrolig godt.

Det å miste sin bestevenn er ubeskrivelig vondt, og spesielt når jeg vet at hun eksisterer. Vi har ikke snakka på flere år, og når jeg prøver å ta kontakt med henne så vil hun ikke svare meg. Jeg husker godt første gangen vi ble kjent, og det var da vi var små. Moren hennes var nemlig dagmammaen min. Vi ble bestevenner fra den første dagen, og vi hadde det utrolig gøy begge to. Foreldrene hennes sa alltid at vi var som søsken.

Lenge støttet vi hverandre uansett hva der var, og vi fant på mye forskjellig sammen. Hun var en person jeg trengte, og det var godt å ha henne som venninne. Vi stilte alltid opp for hverandre, uansett hva det var og vi kunne stole på hverandre 100 %. Det stikker i hjertet, men det er dessverre ingenting jeg for gjort med det. Det er ikke vits at jeg skal prøve å mase på henne. Det har jeg ikke energi til, men jeg savner utrolig å ha henne ved min side. Hun betydde alt for meg. ♥  

 

Bilderesultat for å miste en venn

 

Jeg har ikke alltid hatt det lett i livet, men jeg er sterkere nå. Jeg er meg selv og jeg prøver ikke være noen andre enn akkurat meg selv. Du knuste hjertet mitt R etter den siste meldingen jeg fikk av deg. Håper du har det bra, mens jeg sitter her uten svar og savner deg. Be positive, it all goes away ♥ 

-Laura

 

 

 

Nettmobbing

Hei!

Nå vil jeg skrive et innlegg om nettmobbing. Grunnen til at jeg vil skrive et innlegg om akkurat det, er fordi det er noe jeg syns er uakseptabelt, og det er noe som skjer hele tiden over nett. Folk tenker kanskje ikke over det når de gjør det. På nett kan du velge å være anonym, og det er ikke noe de voksne legger så fort merke til med mindre mobbeofferet sier ifra.

Det finnes så mange varianter for mobbing, men den verste er vell når folk skiver anonyme stygge kommentarer. Det er ikke greit å få slike kommentarer på nett, og det er bare så dumt at folk driver med slikt mot andre.

Hovedgrunnen er fordi man ikke veit hvem de er. Da kan man bli redd for man veit ikke hva som skjer, og hvem det er. Man må bare prøve å være seg selv, og det er viktig å ikke være noen andre. Hvorfor driver folk med nettmobbing? Hva er egentlig problemet til folk?

Når man blir mobbet på nettet får man trusler, stygge og sårende meldinger eller kommentarer over nett. Da kan man få private meldinger eller det kan hende at folk publiserer ting offentlig slik at alle kan se det. Det som er et stort problem er at nesten alt publisering på nett kan nå gjøres anonymt. Det er vanskeligere å få tak i dem som gjør det.

Jeg ser rundt på Internett. Facebook, instagram, snapchat, blogger, ask og andre steder en kan skrive til hverandre. Det er så utrolig mye mobbing på nett, utrolig mye mer nå enn det har vært før. Jeg skjønner helt ærlig ikke meningen med å skrive noe dritt til noen, spesielt ikke når du skriver anonymt. Hører om og leser om folk som tar sitt eget liv fordi folk har skrevet stygge ting til de på nettet.

Mye kan også missforståes på Internett. . Å krangle på facebook, meldinger eller andre chatplasser er derfor ikke noe bra, alt blir ofte verre.

Flere tusen blir utsatt hver dag, hvorfor gjør noen det egentlig? Visse folk skjønner bare ikke hvor grensen går. Det er trist.

Hva synes dere om nettmobbing?

-Laura

Kroppspress

Hei!

Har du noen gang sett deg i speilet og funnet «feil» ved deg selv? Funnet spesielle ting ved deg som du har villet endre på?

Vi lever i et samfunn som bruker Internett for å legge ut perfekte bilder av oss selv. Alle ønsker å vise en perfekt side av seg selv. Jeg er ikke gamle jenta, jeg har bare rukket å bli 22 år- men i løpet av disse årene har jeg blitt kjent med en verden som har manipulert meg til å tro at hvis jeg ikke er tynn og trent er jeg ikke bra nok. 

Det har seg sånn at i det samfunnet vi lever i et det dessverre ekstremt stort kropps press. Jeg syns det er trist og skremmende at samfunnet har blitt så fokusert på å være så tynne og trente som mulig. Det er ikke så rart at det er så mange inkludert meg selv som sliter med spiseforstyrrelser.

Vi har blitt så utrolig hjernevasket av en virkelighet som kanskje ikke finnes, at vi ødelegger oss selv totalt. Kroppspress er noe jeg tror alle føler litt på bare i forskjellige grader. Det hender at tankene surrer i hode mitt og jeg har på følelsen at det aldri tar slutt. 

Det eneste jeg tenker er «Du er så stygg Laura. Så ekle lår du har. Du må virkelig få av deg noen kilo. Du er så uheldig som ble lagd slik du er, liksom se på deg. Æsj! Uansett hvor mye du trener eller hvor mye du gjør for å bli mindre eller penere så vil du alltid være for stygg.»

Jeg har latt samfunnet,kommentarer osv trykke meg så langt ned i grusen at jeg har trodd at den eneste måten jeg kan være pen er å ikke spise (lite), og trene mye, som egentlig ikke har gjort noe annet enn å få meg til å føle meg verre med meg selv. Jeg har prøvd å passe inn, og det har gjort meg syk.Ekte skjønnhet er ikke noe som kommer fra andre, ekte skjønnhet er noe som kommer fra oss selv.  . 

Bilde tatt fra bloggen: http://asemo.blogg.no/

Jeg syns mediene ikke skal overdrive med så mye reklamer som handler om kropp. Om det hadde vært mindre reklame om kropp hvor man ser mennesker med lite eller uten klær så hadde nok kroppspresset gått en del ned i forhold til hvordan det er i dag. 

Selvfølgelig hjelper trening både fysisk og psykisk, men man bør ikke kun fokusere på kropp og trening når man treffer en person. . Hvorfor skal det kun være kropp man "dømmer" en person etter? Man må også tenke etter andre kvaliteter som en person har. ( Flink på skolen, politisk engasjert, Frivillig arbeid, flink i en idrett/ aktivitet osv). 

Man må tro på seg selv og stole på seg selv at man er bra nok slik man er.

- Laura

#Samfunn #Kropp #Sykdom #Internett

En ødelagt barndom

Hey!

Nå som mobbing har blitt en sentral tema, og jeg føler at jeg blir konfrontert med min egen fortid, og samtidig føler jeg for at jeg har noe å si om akkurat denne grusomheten som mange barn og unge opplever daglig. Tankene sender meg tilbake i tid og de vonde opplevelsene dukker opp. Jeg får en følelse av kvalme som vokser. De som kjenner meg godt eller nært vet hva jeg har gått igjennom. 

Mobbingen har satt sine arr, og jeg glemmer det aldri, men det er på tide å ta et oppgjør. Jeg ønsker å fortelle min mobbehistorie for å prøve å nå ut til folk, både kjente og ukjente, for å vise hvilke konsekvenser det vil ha for et ungt menneskeliv. Samtidig ønsker jeg å være med på å sette fokus på mobbing.  

Dette er min mobbehistorie fra barneskolen

Forventningsfull gledet jeg meg til å begynne på barneskolen.  Siden jeg er tre år eldre enn søsteren min viste jeg ikke hvordan det egentlig var å gå på skole. Foreldrene mine som er lærere hadde likevel fortalt meg hvordan det var, og vi var veldig spente på hvordan dette skulle gå. Jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle få en fadder, og at denne eleven skulle passe på meg, og hvis det var noe jeg lurte på eller syntes var vanskelig kunne jeg snakke med fadderen min.  Jeg syntes det virket spennende. Foreldrene mine ville at jeg skulle få en bra start på skolen, og var ivrig etter å lære meg både å lese og skrive, men etterhvert som jeg begynte på skolen startet mobbingen ved enkel "erting", som etterhvert ble til verre hendelser.  

Jeg var en veldig sjenert jente som ikke turte å si i fra til skolen over hva som egentlig skjedde med meg. Foreldrene mine la merket til at det var noe som ikke stemte, men det var ikke lett for meg å fortelle til dem heller. Jeg følte meg alene, og var helt sikker på at det bare var jeg som opplevde denne urettferdigheten og grusomheten. Flere ganger dro foreldrene mine til skolen å snakket med rektoren, men det ble ikke gjort noe som helst.

Når man la merke til at jeg ikke ble hørt eller sett, begynte jeg sakte, men sikkert å føle meg mindreverdig og svak. Hvorfor meg? Jeg prøvde å tenkte på hva jeg hadde gjort dem. Det  jeg ofte fikk slengt av kommentarer var: "Du er stygg og feit. Kom deg vekk din utledning. Du fortjener ikke å leve! Hva ser du på din drittunge!"  

Bilde: Privat tatt i juni i år ( Bodø)

 

Jeg hadde panikk hver gang det var friminutt eller når jeg skulle på skolen. Hjertet banket, og jeg hadde problemer med å puste.  Jeg opplevde aldri fysisk mobbing, men psykisk. I friminuttene var det som oftest, sjeldent noen som ville være med meg, ofte ble jeg valgt sist når vi hadde gym.  Hver gang jeg kom hjem grått jeg og jeg hadde vanskeligheter med å komme meg på skolen.

Jeg hadde det utrolig tøft, og jeg er så utrolig glad for at jeg hadde familien osv som støttet meg. Jeg hadde ikke klart det om jeg var alene. Det er så utrolig viktig med mennesker som støtter deg i slike situasjoner.

Ingen elever skal føle seg utrygge og grue seg til å dra på skolen. Skolen skal være et sted hvor man trives og gleder seg til å treffe venner, klassekamerater og lærere. Det er dessverre alt for mange som opplever mobbing, og det må man prøve å stå sammen for å få en slutt på.  Mine foreldre sa ifra til skolen ved flere anledninger, men det ble ikke gjort noe med det, og derfor fortsatte det bare. Håper begge barneskolene jeg gikk på, har bedret seg siden den tiden. 

#Stoppmobbing #Mobbing #Barndom 

Laura

 

 

 

 

 

 

Livet er annerledes

Gratulerer med dagen Lito, i dag skulle du blitt hele 80 år! 

På denne tiden for 6 måneder siden lå jeg og sov sammen med min kjære. Jeg fikk ikke sove utrolig godt, siden det var noe som plaget meg.

Dagen etter våknet jeg til at telefonen min ringte: søster sto det på skjermen. Jeg tok ikke telefonen med en gang, men når hun bare ringte tilbake flere ganger tok jeg telefonen. Alt jeg klarer å huske av denne samtalen er: «Lito er død».

Jeg klarte ikke å si noe, men jeg kan huske at jeg sa : « Hva? Når og hvordan skjedde dette?» Søsteren min fortalte meg hva som hadde skjedd.

Bestefar var alt for ung til å død. Jeg hadde vært med han bare et par dager i forveien, men nå var han plutselig død. Forloveden min støttet meg og jeg hadde det jævlig den første tiden.

Bilde : privat- TIl venstre min bestefar og til høyre en kompis av han


Jeg hadde vanskeligheter for å godta at han var død da, og jeg har fortsatt vanskeligheter med å godta det. Det er så mye du skulle gjort, som du ikke fikk gjort. Du skulle lært meg å kjøre, du skulle blitt oldefar, du har barnebarn du skulle vært på bryllupet til. Men alt ble revet bort fra oss.

I dag er det hele 6 måneder du dro fra oss. Hele 6 måneder siden jeg opplevde en av de verste dagene i mitt liv. Det er helt jævlig at du ikke er i blant oss lenger.


Jeg rakk og ha 22 år med deg bestefar. 22 år med glede og kjærlighet. Jeg er evig takknemlig for at akkurat DU ble bestefaren min. Takk for alle fine minnene vi har sammen. 

Jeg savner deg, og jeg er veldig glad i deg <3 Sov godt, vi sees igjen <3

-Laura 

I dag er det 6 år siden

I dag er det 6 år siden den tragiske hendelsen skjedde. Kan faktisk ennå ikke helt forstå at dette er virkelig. Jeg kjenner tårene presse ekstra godt på i dag. Jeg tror jeg enda er i et slags sjokk som ikke går over, uansett hvor mye jeg leser og hører om det.

Vi som befolkning hadde mye planer i fremtiden sammen, men vi som er igjen skal gjøre de planene for dere. Det er vondt å ikke ha dem her med oss, og jeg skulle ønske jeg kunne gi alle de vi mistet en klem. Men det kan jeg dessverre ikke. Det er så sinnsykt det som skjedde denne dagen for 6 år siden.

I dag kan jeg ikke si så mye enn at jeg sender mange tanker til alle som mistet livet og alle som ble berørt og til alle pårørende. Hele Norge støtter hverandre i dag. ♥  Dere vil alltid være med oss

Bilderesultat for utøya 22 juli

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
Laura

Laura

22, Skedsmo

Hei! Eierne av denne bloggen er Barbara (49) og Laura ( 22). Våre hovedtemaer som blir skrevet på denne bloggen er samfunnet, helse og politikk. Det vil bli skrevet innlegg både på norsk og fransk. Du er mer enn velkommen til å følge oss, og dersom du lurer på noe- ikke nøl med å spørre. Bonjour! Dans notre blogg, nous allons ércrire des textes en francais et en norvègien sur les thèmes suivants: santé, société et politique. Vous êtes les bienvenue à nous suivre sur notre blogg et n'hésitez pas à nous contacter si vous vous posez des questions.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker